Barnelitteratur for alle

Fra Nrk:

Det er ikke sant at norsk barnelitteratur er kjønnsdelt. Det gjelder bare den minst ambisiøse og mest kommersielle delen av feltet. Bøker for barn er skremmende kjønnsdelt, skrev Aftenposten tidligere i sommer. Det kan stemme, i et visst segment av litteraturen. Den lettvinte. Det blir som i bøker for voksne. Underholdningsforfatteren Cecilia Samartin skriver for eksempel om selvoppofrende kvinner som tålmodig higer etter kjærligheten til rike, vakre menn, som er harde utenpå, men myke inni. Hvordan kan man forvente at underholdningsforfattere skriver annerledes for barn?

Kunst og kvakksalveri: barnelitteraturens medusin

Fra bloggen Forskning.no:

I tider med fri flyt av løyver og lemmer er det flere som fusker i helsefaget. Det kan være fristende å skylde på en særegen ukultur, men trolig har alle partier og klinikker sine kvakksalvere.

Barnelitteraturen er også full av humbug og viser stor oppfinnsomhet og lite nåde i sine kurer mot alt fra tommelsuging til vondt i urken.

Den tyske psykiateren Heinrich Hoffmann utfordret sin 1800-tallssamtids moralske eksempelfortellinger for barn med bildeboka Der Struwwelpeter. Eller gjorde han det?